Min elskede kom til at foreslaa i dag at vi skulle tage en tur ned til the Wing Yip centre og faa os en massage. Han havde lidt ondt i ryggen paa grund af han tror han er 25... og jeg behoever ingen undskyldning for at tage med ned til en gang moerbankning, for til trods for det ikke just goer godt mens det staar paa, saa er det altsaa bare vidunderligt bagefter!
Dr og Dr Yuan oenskede os "godt nytaar" saadan ca. fyrre gange inden vi var inde af doeren og til trods for de nok ved hvordan de skal faa folk til at skille sig af med deres haardt tjente penge, saa er gensynsglaeden altsaa gengaeldt.
Efter en god massage og "cupping" mente Hr Yuan at jeg skulle have lidt akupunktur "on the house" da han ikke broed sig om at jeg var lidt forkoelet. Jeg skulle hilse at sige at det er for klamt at faa naale stukket i ansigtet og det er saamaend ikke meget mere behageligt at blive masseret i ansigtet, naar det foregaar paa kinesisk, for joesses hvor tager de bare fat. Mine tindinger er garanteret helt lilla efter den behandling og min ryg ligner noget der burde vaere loegn! Cupping paa en mager ryg er ikke for toesedrenge!
Efter vi var moere og alle naelene var blevet trukket ud (SKAL de vaere saa lange, dem de saetter i ansigtet? Jeg var bange for de ville komme ud inde i min mund!) gik vi ovenpaa til en varm balje suppe. An Nam er den suveraent fedeste vietnamesiske restaurant vi nogensinde har spist paa. Den var stille som graven! Der holdt omkring fire biler paa en parkeringsplads der normalt er stop fuld og har plads til en hel del biler! Vi var nogle af de faa modige, der havde dristet sig ud i vejret.
Jeg snuppede min saedvanlige menu, som bestaar af friturestegt krebs med hvidloeg og chili efterfulgt af en baljefuld "rare beef fillet pho", som er suppen paa billedet ovenover. Boefkoedet er skaaret helt vildt fint og lagt raat i suppen, hvor den lige naar at tage lidt farve inden man spiser den. Det var lige det vi traengte til. Let og laekkert, men ogsaa et ordentligt mavefyld.
Udenfor laa sneen skrabet til siderne saa folk kunne parkere. De havde nu ikke haft noedvendigt at goere sig saa umage. De kunne have noejes med at fjerne sneen paa de foerste faa raekker!
Det var faktisk lidt soergeligt at se de tomme parkeringspladser, men - hvis ikke der havde vaeret saa stille, saa havde vi nok ikke faaet to timers behandling hver til under en times pris... Ja, man har lov at vaere heldig!
Paa vejen hjem saa vi bevis paa vi vitterlig HAR sneplove her i byen. De var ude med salt og jeg maa sige det var en noedvendighed. Joesses, det var glat, selv paa hovedvejene!
Da vi kom hjem sneede det igen. Ikke meget, men det kom - og lidt har jo ogsaa ret... ;)